14 trender du bør kjenne

Vi som jobber med å lage nye nettsider for alle norske sykehus, har akkurat fordypet oss i dagens nettrender.

Her er 14 av trendene som kommer til å bli viktige for oss når vi skal utvikle løsningen senere i høst.

Nettet har blitt del av kjernevirksomheten

I mange år ble nettet sett på – og behandlet – som en kanal eller et medium. Dette er i ferd med å endre seg. Noen eksempler: Skytrax er et britisk selskap som lever av å evaluere flyselskap. I evalueringen blir nettstedet til selskapet vurdert på samme måte som servicen om bord på flyet, kvaliteten på maten og fasilitetene på flyplassen.

Nettstedet er med andre ord blitt en del av den totale opplevelsen et moderne flyselskap selger.

Bankene har gått lenger. Den fysiske filialen har gradvis flyttet inn i nettleseren. Å besøke banken er synonymt med å gå i nettbanken. Innen offentlig sektor er trenden den samme. Vi leverer ikke lenger selvangivelsen på det lokale likningskontoret, men finner både informasjon og gjør endringer direkte på nett. Du kan beregne pensjonen din og søke om barnetrygd.

I vår nye, såkalte opplevelsesøkonomi er ikke lenger nettet bare en kommunikasjons- eller salgskanal. Nettet er nå et selvstendig produkt, i enkelte tilfeller det viktigste produktet virksomheten har.

Denne trenden ser vi også innenfor helsesektoren i resten av verden. Nettet blir en del av sykehuset, en del av pasientreisen og en del av behandlingen.

Tjenestedesign blir stadig viktigere

Som en konsekvens av utviklingen beskrevet over, må de digitale flatene i stadig større grad sees i sammenheng med alle andre kontaktpunkter. Målet er å gi en helhetlig og total opplevelse for brukerne.

Det er vanlig å bruke metodikk fra tjenestedesign i dette arbeidet. Man kartlegger ulike kontaktpunkter i en brukerreise (pasientreise), og ser på hvordan disse kan spille optimalt sammen.

Dette kan gi store gevinster for både virksomheten og brukerne (pasientene).

Selvbetjening blir stadig viktigere

Brukerne ønsker – og forventer – i stadig større grad å få tilgang til personlig informasjon og å få kontakt med virksomheten uavhengig av tid og sted.

Fra andre land har vi sett stor suksess med tjenester som gir innsyn i journal, mulighet til å se pasienthistorikk, til å endre tidspunkt for konsultasjon. Dette er selvfølgelig et supplement, og ikke et alternativ, til generelle, åpne tjenester og informasjonstilbud.

Denne typen selvbetjeningsløsninger oppleves av brukerne som bedre service, og er samtidig kostnadsbesparende.

Prioriterte nettsteder

Nettsteder blir i stadig mindre grad brukt som informasjonsarkiv. De som lykkes, evner å prioritere det nettet løser best: Innhold og tjenester med lav kompleksitet og høy etterspørsel.

Nye udi.no – der antall lenker på forsiden er redusert fra 107 til 19 – er et godt eksempel på dette.

Andre forespørsler behandles bedre og mer effektivt i andre kanaler.

Dette gir både en bedre brukeropplevelse og en lavere forvaltningskostnad.

Brukerorientering er blitt allment akseptert

Vi blir stadig mer oppmerksomme på nettets karakter som pull-medium (brukerne bestemmer hvilke nettsider de vil bruke, når de skal brukes og hvordan de skal brukes).

Samtidig erkjenner vi i større grad nettstedets omgivelser. Konkurrerende tjenester ligger til enhver tid kun et par klikk unna.

Dette gjør det nødvendig å ha et sterkt brukerfokus. For å nå våre mål med nettsatsingen, må vi kommunisere og utvikle tjenester på brukernes premisser.

Å være der brukerne er

Innholdet vårt er kun effektivt hvis det når brukerne. Det er derfor svært viktig å nå brukerne der de er, og det er ikke nødvendigvis på nettstedet vårt.

Eksempler på hvordan innholdet bedre kan nå brukerne:

  • Bedre søkemotorsynlighet
  • Tilstedeværelse i sosiale medier
  • Åpne grensesnitt (API-er) slik at innhold kan hentes og gjenbrukes av tredjepart (informasjonsskjermer, mobile applikasjoner, andre nettsteder osv.)

Skjermuavhengighet er blitt en selvfølge

Den teknologiske utviklingen de siste årene har gått i retning av mindre enhetlige skjermstørrelser. Trenden er både mindre og større skjermer.

I juni 2014 kom 49 prosent av trafikken til helsenorge.no fra mobiltelefoner eller nettbrett. Resten var større skjermer, til dels svært store.

Parallelt med denne utviklingen har undersøkelser vist at brukernes behov er relativt uavhengige av hva slags fysisk enhet de bruker. Vi snakker derfor ikke lenger om mobile eller stasjonære enheter, men heller små og store skjermer.

Dette kan møtes på to måter: Ved å lage ulike versjoner av nettstedet til ulike skjermstørrelser eller la samme versjonen tilpasse seg skjermstørrelsen (såkalt responsiv webdesign). Det siste alternativet foretrekkes oftest.

Brukerne skroller mer og klikker mindre

Undersøkelser viser at brukere i stadig større grad foretrekker å skrolle fremfor å klikke. Flere mener at dette er adferd som er tillært fra mobiltelefoner, nettbrett og andre enheter med berøringsskjerm, der det er langt enklere å skrolle seg nedover siden enn å laste en ny.

Moderne nettdesign legger derfor opp til færre lange sider fremfor flere korte sider.

Mer om skrolling:

Design går fra horisontalt til vertikalt

Skrolling er altså ikke lenger et problem, men noe brukerne både er fortrolige med og setter pris på. Som resultat benyttes bredden mindre enn tidligere. Det er ikke lenger om å gjøre å få plass til mest mulig på én side.

Isteden brukes vertikale etasjer eller blokker.

Ofte nøyer moderne nettdesign seg med et innholdselement eller tema for hver etasje, og bygger opp etasjene etter prinsippet om fallende viktighet. Dermed får nettstedet et roligere og åpnere preg, samtidig som siden kan romme mange ulike elementer.

Mer om dette:

Innhold viktigst

Innhold (både tekst, video og interaktive verktøy) dominerer i større grad både design, utviklingsprosesser og ferdige nettsteder.

I nettprosjekter styrer innholdet designprosessen, slik at designet bygges rundt innholdet og ikke omvendt – selv om det selvfølgelig også er en sirkulær prosess med gjensidig påvirkning.

På nettsteder er designen ofte enkelt. Det støtter og løfter frem innholdet. Gjerne gjennom generøs fontstørrelse.

Navigasjonselementer og dekor er mindre fremtredende. Det er imidlertid viktig å presisere at design ikke er blitt mindre viktig, men at design og innhold i større grad har smeltet sammen.

Videre lesning:

Typografisk revolusjon

Den minste bestanddelen i både innholdet og designen er typografi.

Tidligere var vi tvunget til å bruke identitetsløse systemfonter, både for at de skulle gjengis korrekt i nettleseren og sørge for lesbarhet på skjermer med lav oppløsning. Dagens webteknologi og skjermer setter ikke lenger denne begrensningen.

Dermed brukes typografi aktivt både til å skape identitet, understøtte tone i innhold og sørge for optimal lesbarhet.

Videre lesning:

Universell utforming er en selvfølge

Universell utforming er ikke lenger verken noe magisk eller vanskelig.

Moderne nettsteder følger standarder for universell utforming nedfelt av W3C WCAG 2.0 på nivå AA.

Dette er internasjonale retningslinjer, som er både enkle å forstå og å implementere. Disse er også i tråd med norsk lovverk beskrevet i “Forskrift om universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologiske (IKT)-løsninger“.

Mindre byråkratisk språk

Det jobbes stadig mer med stil og tone på nett. En klar trend vi ser, er at språkstilen på myndighetsinformasjon blir mindre byråkratisk, lettere å forstå og mer åpen for identitetsskapende særpreg.

Det er også tegn som tyder på at det overforenklede språket blir mindre vanlig. I stedet går vi mot et ideal der fagspråk og popularisering nærmer seg hverandre. Innhold rettet mot fagpersoner blir enklere, mens innhold rettet mot publikum gjerne beholder en viss faglig sjargong.

Et eksempel på det siste er bruk av medisinske ord og uttrykk (med forklaring) i pasientrettet kommunikasjon.

Videre lesning:

Skalerbarhet

Den kanskje aller viktigste trenden er erkjennelsen av at både trender og teknologi vil endre seg fremover. Derfor er det viktig å bygge nye løsninger så skalerbare som mulig, slik at de blir mest mulig robuste i møtet med fremtiden.

Noen prinsipper for skalerbarhet er å:

  • Skille innhold, design og funksjonalitet
  • Designe og utvikle modulbasert – slik at man kan endre elementer uten å endre helheten
  • Utvikle en plattform som i størst mulig grad tar høyde for å koble til seg nye moduler i fremtiden

 

Har du andre trender du har lyst til å trekke frem? I så fall setter vi pris på om du deler dem med oss her.

Bloggposten er ment som et innblikk i prosjektet ”Felles nettløsning for spesialisthelsetjenesten – én helseportal”. Vi vil jevnlig publisere artikler om temaer vi tror kan være interessante for deg. Har du spørsmål eller kommentarer? Bruk kommentarfeltet eller send en e-post til prosjektleder Marianne Braaten Andresen.

Artikkelen er skrevet av Eirik Hafver Rønjum

Emneord: | |