Veileder for sosiale medier

Helsedirektoratet utgir nå en ny veileder for sosiale medier. ​Veilederen i  bruk av sosiale skal først og fremst gi veiledning om personvernaspektene ved helsevirksomheters og helsepersonells bruk av Facebook, Twitter, blogger og lignende.

​Sosiale medier gir økte muligheter for kommunikasjon, det er viktig å være bevisst at mulighetene også gir utfordringer. Disse knytter seg i første rekke til personvernet. Styringsgruppen for Normen har derfor ment at det er naturlig at det utarbeides en veileder i bruk av sosiale medier under Norm for informasjonssikkerhet (Normen).

Det er en bredt sammensatt referansegruppe som har deltatt i utarbeidelsen. Helseforetak med erfaring fra aktiv bruk av sosiale medier, DIFI, Datatilsynet, Nasjonal sikkerhetsmyndighet, profesjonsorganisasjonene og Helsedirektoratet har vært blant deltakerne.

Veilederen er rettet mot ledelsen i virksomheter som legger Normen til grunn for personvern- og informasjonssikkerhetsarbeidet og der bruk av sosiale medier har – eller kan få – et visst omfang. Dette omfatter medarbeidernes personlige bruk, og noe om virksomhetens egen bruk av sosiale medier i forhold til ivaretagelse av pasientenes og de ansattes personvern.

Veilederen inneholder også råd som retter seg mot pasienters bruk av sosiale medier. Blogging fra sykesengen er ikke uvanlig, og veilederen inneholder et eksempel på informasjon som kan distribueres til pasienter for å bidra til at personvernet ivaretas.

Veilederen har tre hovedkapitler:
  • Overordnede problemstillinger ledelsen må ta stilling til
  • Forslag til råd for bruk av sosiale medier – egne ansatte
  • Forslag til gode råd for bruk av sosiale medier – for pasienter / brukere
Forslagene til råd og retningslinjer publiseres også i wordformat, slik at den enkelte virksomhet enkelt kan redigere innholdet etter eget behov og ønske.

 

Last ned veileder i bruk av sosiale medier i helse-, omsorgs- og sosialsektoren

 

Emneord: |
  • http://twitter.com/Sigrun_ Sigrun Tømmerås

    Jeg savner råd til helsepersonell om å ikke psykiatrisere andre debattanter (med eller uten kjent psykisk lidelse). Jeg opplevde f.eks. i en nettdebatt at en lege tok det for gitt at jeg måtte ha opplevd tvang (hvilket jeg ikke har) og begynte å snakke om “grunnsykdommen” min (han trodde jeg hadde en psykosediagnose) fordi jeg skrev kritisk om bruk av tvang i psykiatrien.

    Det hadde også vært fint om profesjonelle viste hensyn til helseproblemer man sliter med, og ikke sier ting til pasienter/brukere som virker støtende. På Twitter har jeg f.eks. opplevd at en psykolog sa til meg at psykiske traumer bare er konstruksjoner, selv om han godt kjente til min bakgrunn (jeg ble utsatt for overgrep fra jeg var tre år eller yngre og til jeg var i tenårene).

    En sykehusansatt sosionom skrev til meg på Twitter at jeg stigmatiserer (andre) personer med psykiske lidelser, fordi jeg er kritisk til psykiatrisk diagnostikk, bl.a. fordi diagnoser kan bidra til å usynliggjøre overgrep og andre belastninger som folk har opplevd (dette skrev sosionomen før terrorsaken). Jeg synes det må være legitimt at også de som selv sliter psykisk (som jeg gjør), har oppfatninger om diagnosebruken.

    Når dette er sagt, så må jeg si at stort sett er det positivt å omgås profesjonelle hjelpere på nettet.