Manglende informasjon, dårlig samhandling og misforståelser kan skape situasjoner som fører til pasientskader. Norsk pasientskaderstatning (NPE) behandlet i 2010 flere saker der informasjonssvikt beskrives som den primære årsaken til at pasientskade har oppstått. Et sentralt spørsmål er om denne typen saker kan unngås gjennom tettere elektronisk samhandling mellom pasient og behandler.
Utviklingen på e-helseområdet tar utgangspunkt i en hypotese om at behandlingskvaliteten kan bedres ved at pasienter og pårørende får innsyn i egen klinisk informasjon (f.eks. pasientjournal, oversikt over laboratoriesvar), muligheter for sikker e-postkommunikasjon med behandler og andre elektroniske støttesystemer.
Oversikten fra Norsk pasientskadeerstatning viser behandlede saker i 2010 der informasjonssvikt oppgis som primærårsak til pasientskade. Det er ikke grunnlag for å hevde at disse situasjonene ikke ville oppstått dersom pasientrettede IKT-tjenester hadde vært tatt i bruk, men vi ønsker å belyse situasjoner der manglende informasjonsutveksling beskrives som årsak til pasientskade.
| Mann i 60-årene kontaktet fastlege på grunn av smerter. Henvist til MR som viste trang ryggmargskanal. Videre til nevrokirurgisk poliklinikk for utredning. Tilstanden ble oppfattet som ukarakteristisk, og det ble ikke funnet medisinsk grunnlag for videre behandling. Det ble heller ikke avtalt videre kontrollopplegg. Ved besøk hos fastlegen noen uker senere ble han innlagt ved lokalt sykehus. Ble derfra overført til regionalt sykehus for videre behandling. Han ble her operert og fikk bedring av symptomene i ben og armer. Ved senere kontroll var det tydelig bedring, men fortsatt lammelse og droppfot venstre side. Anfører forsinket diagnostikk og behandling av trang ryggmargskanal.
NPEs vurdering: Medhold grunnet informasjonssvikt. Det ble ikke gitt tilstrekkelig informasjon om sykdommens natur og karakter, eller viktigheten av rask legehjelp ved forverring av symptomene. Ved tilstrekkelig informasjon ville han mest sannsynlig tatt direkte kontakt med sykehuset ved forverring av symptomene. Det foreligger en forsinkelse i behandlingen som følge av informasjonssvikt på ca fem uker. |
| Kvinne i 40-årene av utenlandsk opprinnelse. Hadde bodd i Norge i kort tid da hun oppsøkte legesenteret grunnet plager med livmorfremfall. Kom til undersøkelse på sykehuset tre måneder senere, og ble fire måneder etter operert med fjerning av livmoren via skjeden samt fremre plastikk på vagina. Anfører feilaktig fjerning av livmoren og at hun burde vært innvilget tolk ved informasjon før inngrepet.
NPEs vurdering: Saken ble avslått da det i journalen fremgår at hun hele tiden hadde gitt uttrykk for å ha forstått den informasjon som er blitt gitt og vært innforstått med det aktuelle inngrepet. Utførselen av selve inngrepet ble utført etter gjeldende medisinske retningslinjer og prinsipper. |
| Kvinne i 50-årene ble vurdert ved nevrokirurgisk poliklinikk grunnet hodepine. MR viste en godartet, langsomt voksende svulst i hjernen som sannsynligvis var en meningeom. Det ble tatt ny MR etter at hodepinen hadde blitt verre. Denne viste indikasjon for operasjon og hun ble operert. Under inngrepet ble det oppdaget at svulsten vokste rundt nervegrener og var av en annen type enn først antatt. Hun har i ettertid hatt plager med smerter og nummenhet i ansiktet samt nedsatt smakssans, spise- og tyggeproblemer.
NPEs vurdering: Avslått - ikke informasjonssvikt. Operasjonen ble utført etter medisinske retningslinjer, og den informasjonen hun fikk forut for inngrepet var basert på at det forelå et meningeom. At svulsten var av en annen, sjeldnere type, og at operasjonen dermed medførte andre følgeskade enn hva som var blitt forespeilet kunne ikke forutses. |
| Kvinne i 40-årene hadde hatt langvarige smerteplager i håndledd og armer. Vært operert flere ganger i Norge og utlandet. Ved siste operasjon ble det avtalt et bestemt inngrep i samråd med kirurg fra utlandet. Under operasjonen ble det besluttet å bytte operasjonsmetode. Hun anfører at dersom hun hadde vært klar over hvilke metode som skulle benyttes (Sauvè-Kampandji), hadde hun avstått fra operasjon. Plager med sterke smerter og nedsatt funksjon i høyre håndledd har ført til delvis uførhet i jobben som helsearbeider.
NPEs vurdering: Medhold. Et så omfattende inngrep burde vært diskutert med pasienten som med sin utdannelse og kjennskap til slike skader ville avstått fra operasjonen. Dessuten ble prosedyren Sauvè-Kampandji ikke utført i henhold til gjeldende retningslinjer. |
| Kvinne i 40-årene fikk problemer med forstørret livmor grunnet voksende muskelknute. Hun var også plaget med hyppig vannlating og trykksymptomer. Var til to undersøkelser og ble operert med kikkhullsteknikk hvor livmorkroppen med muskelknute fjernes. Venstre eggleder ble også fjernet da denne var hoven og dårlig sirkulert. Anfører at hun ikke har blitt gjort oppmerksom på at det kunne bli aktuelt å fjerne livmorkopp og eggleder.
NPEs vurdering: Saken ble avslått. I følge journalen var det planlagt å gjøre en supravaginal uterusamputasjon med bevaring av begge eggledere og eggstokker. Venstre eggleder var imidlertid hoven og dårlig sirkulert, og man fjernet derfor denne. Det ble diskutert operasjonsmetode med pasienten, og sykehuset har gitt pasienten tilstrekkelig informasjon om inngrepets art og omfang. |
| Mann i 30-årene var plaget med hyppig og løs avføring. Ble behandlet ved lokalsykehuset for plager knyttet til analfistler og verkebyll. Tilstanden ble ikke bedre, og han ble henvist til regionalt sykehus. Foretatt operasjon hvor det ble skåret gjennom deler av lukkemuskelen ved endetarmsåpningen. Etter operasjonen har pasienten vært plaget med avføringslekkasje. Anfører at skade på lukkemuskel etter operasjon gav avføringslekkasje, samt at han ikke har fått nødvendig informasjon om operasjonen.
NPEs vurdering: Medhold. Behandlingen som ble gitt med overskåret endetarmsmuskulatur er en svært omdiskutert behandling da den fører til svikt i lukkemuskelen. Det finnes alternative behandlingsmetoder som advancement flap og cutting seton. Pasienten fikk ikke nødvendig informasjon om operasjonen og ville sannsynlig ikke latt seg operere ved nødvendig informasjon om inngrepet med risiko for svikt i lukkemuskelen. |
| Mann i 30-åreneble undersøkt ved nedføring av kamera i fordøyelseskanalen og det ble tatt vevsprøve av tynntarmen pga mistanke om cøliaki. Fra sykehuset er det notert at vevsprøvene tyder på overømfintlighet mot gluten og at han skal henvises ernæringsfysiolog. Han ringte sykehuset 11 mnd senere for informasjon om undersøkelsesresultater, og fikk da beskjed om prøvesvar og blir henvist til ernæringsfysiolog. Anført mangelfull og forsinket informasjon om prøvesvar.
NPEs vurdering: Medhold – informasjonssvikt. Forsinket formidling av prøvesvar. |
| Kvinne i 60-årene utviklet anfallsvis svimmelhet, kvalme og oppkast. MR-undersøkelse av hodet viste en relativt stor utpostning på en blodåre i hodet (aneurisme). Utposningen påvirket hørsels- og likevektsnerve. Pga. utposningen ble hun operert på høyre hovedpulsåre i bakre skallegrop. Hun fikk etter inngrepet en forbigående lammelse av ansiktsmuskulatur høyre side. Anfører vedvarende nedsatt hørsel/øresus, svimmelhet og invalidiserende trykkfornemmelse i hodet, samt svikt i informasjon om risiko ved operasjonen.
NPEs vurdering: Saken ble avslått. Det er lagt til grunn at hun mest sannsynlig ville latt seg operere selv med fullstendig informasjon. Denne type aneurisme er en potensielt farlig tilstand som ubehandlet kan føre til fatalt utfall. |
| Mann i 80-årene ble undersøkt for to utvekster på penis. Prøvene viste kreftforandringer. Han ble anbefalt å fjerne kreften men var i sterk tvil om å la seg operere. Noen uker senere ble han operert. Under inngrepet ble penishodet fjernet. Anfører at det ble utført et mer omfattende inngrep enn det han hadde samtykket til da penishodet ble fjernet under inngrepet.
NPEs vurdering: Medhold – informasjonssvikt. Sannsynlig at han ville valgt et annet behandlingsalternativ hvis han hadde fått muligheten til å vurdere dette. Man burde diskutert muligheten for konservativ behandlingsformer da han uttrykte tvil om operasjon. Det kan ikke utelukkes at en mindre omfattende behandling kunne bevart pasientens reisningsevne noe lenger. |
| Mann i 50-årene ble operert for benmargskreft. Ble satt på behandling med Zometa for å forebygge skjellettrelaterte lidelser i forbindelse med kreft. Fikk etter trekking av tann lammelser i ansiktet påvist varig vevsdød. Anfører at han ikke ble informert om bivirkningene av legemiddelet.
NPEs vurdering: Avslag - ikke informasjonssvikt. Da medisinen ble gitt, var det mindre kunnskap om sammenhengen mellom Zometa og bivirkninger i forbindelse med tanntrekking. Sykehuset kunne derfor ikke informert pasienten annerledes. Heller ikke svikt i behandlingen. Risiko for plagene ligger innenfor hva som må aksepteres. Det var et godt grunnlag for å gi medikamentet da han hadde en alvorlig kreftsykdom. |
| Mann i 70-årene fikk påvist utposning av hovedpulsåren i magen. Ble fulgt opp med jevnlige kontroller. Etter fire år ble han tilbudt operasjon, da utposningen hadde nådd en viss størrelse. Operert med åpen kirurgi. Anfører at han burde ha fått valget om kikkhullsoperasjon. Under operasjonen tilkom det hull i tarmen og operasjonen ble avsluttet uten at utposningen ble fjernet. Operert en måned seinere med kikkhullskirurgi.
NPEs vurdering: Medhold. Det er normal prosedyre å gi pasientene valget mellom åpen- og kikkhullskirurgi, men dette ble ikke gjort i dette tilfellet. Det er rimelig å anta at han hadde valgt kikkhullsoperasjon. Med slik metode er risikoen for tarmperforasjon mindre. |
Kilde: Norsk Pasientskadeerstatning (www.npe.no)
Oversikten viser vedtak fattet i 2010 i saker som gjelder informasjonssvikt. Saker hvor informasjonssvikt har vært en del av klagen, men hvor andre klageårsaker har vært mer tungtveiende, er ikke fanget opp i statistikken.
Alle sakene gjelder behandling ved offentlig sykehus i spesialisthelsetjenesten. Det ble ikke rapportert informasjonssviktsaker fra privat sektor eller primærhelsetjenesten til NPE i 2010.
Artikkelen er skrevet av admin
Emneord: e-helse | klinisk IKT | samhandling | tjenester