Hvor brenner det og hva er slukket?

Hadde det vært supert for deg som innbygger å ha enkel tilgang til gode kontaktpunkter med helsetjenesten?

Hadde det vært fint om du som jobber i spesialisthelsetjenesten hadde hatt en mer effektiv arbeidsdag?

Hvordan hadde det vært om avstanden mellom primær og spesialisthelsetjenesten hadde vært umerkbar og sømløs? Kanskje er det dette vi finner svar på i det nye forprosjektet vi nå er i gang med.

Digitale innbyggertjenester i spesialisthelsetjenesten

Vi er i startgropa i et forprosjekt. Det har ikke fått et eget navn ennå, men har arbeidstittelen digitale innbyggertjenester i spesialisthelsetjenesen. Forprosjektet startet i mai og er planlagt sluttført som forprosjekt i desember.  I løpet av desember skal vi legge frem ulike forslag til hva slags tjenesteområde vi skal lage en en nasjonal, digital innbyggertjeneste innenfor. For å kunne gjøre det, må vi forstå behovene til både innbyggerne og de som behandler dem.

Nasjonalt prosjekt

De regionale helseforetakene er prosjekteier gjennom Nasjonal IKT. Styret til Nasjonal IKT er styringsgruppen. Det er flott at alle helseregionene eier dette sammen gjennom Nasjonal IKT. Det betyr at vi nå har muligheten til å samarbeide rundt prosjekter for å løfte dem fra lokalt og regionalt til nasjonalt nivå. På denne måten kan vi gi innbyggerne samme tilgang til tjenester uansett hvor i landet de befinner seg.

Hva skal vi finne ut av?

Vi er opptatt av å finne tjenesteområder som kan øke pasientsikkerheten, få ned behandlingstiden og som samtidig tar utgangspunkt i innbyggerens behov. Først og fremst er vårt blikk rettet mot spesialisthelsetjenesten, men for at innbyggerne skal ha en god opplevelse her, er det også nødvendig å se på overgangene i pasientforløpet mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Hvordan kan vi for innbyggeren gi en mer sømløs opplevelse hvor man har følelse av kontroll, involvering og oversikt?  Hvilken eller hvilke tjenester dette er, innen hvilket område, det vet vi ennå ikke og er noe av det vi kommer til å ha svar på i løpet av prosjektet.

Hva skal vi levere?

I løpet av forprosjektperioden vil vi bruke mye av tiden vår på å oppnå innsikt av behov og muligheter og analysere disse. I desember skal vi ha klart et konsept som viser hva vi mener er områder det trengs gode, digitale tjenester innenfor. Gjennom det vi kaller trådskisser på konseptnivå vil vi vise eksempler på hvordan ulike pasientgrupper kan bruke tjenestene i sitt løp. Vi har laget en slik skisse tidligere, om Tore som har knevondt, og hvordan vi tenker at han kan bruke ulike digitale tjenester i sitt forløp.

Disse trådskissene er generiske, ikke-reelle pasientløp, eksemplifisert med en generisk person, men innenfor en spesifikk pasientgruppe. Dermed er ikke dette en aktuell person vi har gjort et konkret tjenestedesignreise for pasientforløpet på. Trådskissen vil derimot vise resultatet av mange, ulike behovskartlegginger, slik at det nettopp kan danne grunnlag for en tjeneste for  ulike, nasjonale pasientforløp, uavhengig av pasientgruppe. I vårt forprosjektet skal vi gi løsningsbeskrivelse som legger grunnlaget for utvikling av brukerhistorier og design i de senere gjennomføringsprosjekter som følger dette forprosjektet.

I tillegg skal vi vise hvordan disse tjenestene henger sammen med det fremtidige bildet av hele det digitale helselandskapet og komme med råd om hva som skal til for at tjenesten(e) vellykket skal kunne implementeres og hva som skal til for at en lokal eller regional tjeneste nettopp skal gjøres nasjonal.

Det er også viktig for oss å kartlegge og gjenbruke erfaringer fra prosjekter og tjenester som sektoren allerede har tatt i bruk og systematisere på hvilken måte vi kan nyttiggjøre oss disse i det fremtidige landskapet og om noen av disse prosjektene og tjenestene egner seg til å skaleres opp til et nasjonalt nivå.

Vi trenger mange ulike innsikter for å sikre at vi går i riktig retning. (Teksten fortsetter under bildet)

Variasjon

 

Prosjektets faser

Prosjektet kommer til å gå igjennom flere faser. I innsiktsfasen skal vi lytte og lære. Tjenestene vi skal lage må ha stor verdi i hverdagen for innbyggerne og for spesialisthelsetjenesten. Samtidig skal vi ta hensyn til føringer, både politiske og andre, i tillegg til at vi sikrer at næring kan tilby ekstratjenester til innbyggere som ønsker det på den løsningen vi faller ned på.

Vi skal snakke med representanter fra alle disse gruppene vi har nevnt over og vi skal lese mange dokumenter der slike innsikter er analysert. I tillegg til å innhente innsikt om behov, vil vi hele tiden være i kontakt med mange som kan komme med verdifulle innspill på hvilken retning vi går i, slik at vi forankrer arbeidet vi gjør i sektoren.

Når vi har samlet mye innsikt, skal vi sette alt det vi vet sammen i analysefasen og deretter bestemme oss for hvilke forslag vi legger frem til vurdering. Når vi har bestemt oss for hva vi går videre med, begynner prototypefasen. I denne fasen skisser vi ut de ulike konseptene, hvordan arkitekturen ser ut og hva slags funksjoner prototypen skal utstyres med. Når den er klar går vi inn i beslutningsfasen. Vi legger da frem skissen for styringsgruppa. De tar den endelige bestemmelsen om og når denne skal implementeres i de ulike helseforetakene. Dette er tiden da forprosjektet avsluttes og vi går inn i ulike gjennomføringsprosjekt, der prototypen videreutvikles, det utføres tjenestereiser og det legges grunnlag for implementering.

Vet du hvor det brenner og hvor brannen ble slukket på en god måte?

Bruk kommentarfeltet under! Vi er opptatt av å få best mulig oversikt over hva som finnes av gode prosjekter og tjenester og som er blitt vellykket implementert enten på lokalt eller regionalt nivå. Den informasjonen du gir oss vil bli brukt som underlag i innsiktsfasen vår og analysert lenger inn i prosjektet, eller den kan bli brukt i senere prosjekter.

Del med andre

Del gjerne denne posten videre. Trykk på Facebookshare eller Twitterknapen under. Vi vet mange er opptatt av hva som skjer nasjonalt fremover og vi tror det er en stor sannsynliget for at noen av de du deler med vil synes denne posten gir interessante opplysninger. Dette er den første posten blant flere om forprosjektet.

Denne posten er den første av flere.
De andre postene om prosjekt Digitale innbyggertjenester spesialist er disse:

Regionene møter helsenorge.no og vice versa
En påtvers – pålangs workshop
Dette er rådene vi fikk

 

 

Artikkelen er skrevet av Maria Gjerpe

Emneord: | | | |
  • Interaktive media i psykisk helsearbeid

    Eg forstår det slik at dette er ein invitasjon til innspel om kva Helsenorge.no skal vere og korleis portalen kan bidra til å forenkle møtet med helsevesenet, behandlingsliner og eigenmeistring.

    Her kjem i så fall mitt innspel: Det er tid for at kommunikasjonsrevolusjonen når fram til psykisk helse. Ei satsing for Helsenorge.no bør være forsøk, erfaringsutveksling, forsking og implementering av interaktive media i psykoterapi.

    * (Av Bjørn Enes, frilansar i ABUP, Sørlandet sjukehus)

    Eg trur at kommunikasjonsrevolusjonen vil føre til grunnleggande metodeendringar i psykisk helsearbeid, på same måte som den har omskapt industrien, varehandelen, forvaltninga og media.

    Ein kunne ynskt seg ein plan. Men det er ikkje slik revolusjonar går føre seg, dei går på intuisjon. Fyrst skjer endringane – så kjem oppsummeringane av kva det eigentleg var som hende. DEI kan gjerne kallast «planar», for det er dei som styrer overgangsfasane der «det nye» vert omskapt til «det vanlege». Men
    utan slike folk som dei innovasjonsfilosofen Joseph Schumpeter kalla
    «the notorious rule-breakers», ville det aldri blitt noko nytt å planlegge gjennomføringa av.

    ABUP/SSHF

    Ein av «the notorious rule-breakers» innanfor helse-Noreg er Avdeling for barn og unge si psykiske helse ved Sørlandet Sykehus HF(ABUP/SSHF). I mai 2014 konkluderte dei ein planprosess som i prinsippet har pågått med «notorious rule-breaking» gjennom eit tiår. Avdelinga sin kommunikasjonsplan omfattar oppstart av:

    – Regelmessige direkte webTV-sendingar frå eige studio.
    – Sosiale media-redaksjon store deler av døgnet,
    – «Ventelisteskule» med opne, filmassisterte samtalegrupper for brukarar og pårørande.
    – Utvikling av filmar og E-læringsprogram til sjølvhjelp og/eller bruk saman med terapi.
    – Regelmessige, offentlege og TV-overførte talkshows om psykiske helsespørsmål.
    – Utviding av musikkterapi-omgrepet, mellom anna med å introdusere plate- og musikkvideoproduksjon og publisering.
    – Forsking på bruk av interaktive media i forebygging,
    behandling, rehabilitering og folkehelsearbeid.

    Når alt dette er blitt vanleg, vil det vere naturlege driftskostnader. Men i dag er det framleis innovasjon og utvikling, og framdrift er avhengig av finansieringsordningar for slikt.

    Utfordringar

    Lenge før kommunikasjonsrevolusjonen nådde fram til det psykiske helsevernet, hadde den endra hovudmønsteret for menneskelege relasjoner i det meste av samfunnet elles. Hierarki er blitt gamaldags. Nettverk er det normale. Ein konsekvens er at helsevesenet ikkje lenger kan rekne med å vere viktigast for
    brukaren – ikkje ein gong under behandling. Helsevesenet må samhandle med pårørande, sysken, annan familie, vener, lærarar, arbeidsgjevarar, frivillige –
    og idol. Det går best når helsevesenet vert lytta til på grunn av tiltru,og når bodskapen vert forstått av di kommunikasjonen treff.

    I tillegg er brukarane sosiale vesen, så behandlarane må vere i kommunikasjon med heile nettverket rundt dei.Dette gjeld særleg når brukarane er born og ungdom. Men på same tid: Når det er vellukka,vert og nettverket ein viktig behandlingsressurs. Så viktig at resultatet til tider vert betre når
    behandlaren arbeider gjennom nettverket, heller enn direkte med den henviste brukaren.

    Slik vert skilene mellom forebygging, behandling og rehabilitering tona ned.
    Gjennom nettverksarbeid med fokus på éin tilvist ungdom, kan behandlaren «risikere» å hjelpe utsette kameratar i tillegg.

    For kvart steg det psykiske helsevernet tek i slik retning, utfører det oppdraget sitt betre. Avstigmatisering og allminneleg høgt kunnskapsnivå om psykisk helse gir god mental folkehelse. Og det er den beste måten å redusere psykisk liding. I
    alle desse relasjonane er kommunikasjonsrevolusjonen umåteleg viktig – og interaktive media til stor nytte.

    Men kor er planane?

    For to år sidan avslutta UiA-forskarane Anders J.W. Andersen og Tommy Svensson ei undersøking av meir enn 60 ulike nettstader om psykisk helse. Brukarane strøymer til slike media, og forskarane meinte at trafikken synliggjer eit skifte innanfor det psykiske helsevernet. Men dei fann ikkje at desse endringane vart fanga opp og forstått av dei som bestemmer helsepolitikken.

    – Vi må spørre om tjenestene gjør en god nok jobb i å formidle disse ofte esperate ropene om hjelp til samfunnet utenfor nettet. Hvis ikke, så kan de bli sittende fast i et isolert internettsamfunn, sa Andersen til Forskning.no.

    Sjølv ser eg dette frå ein litt spesielle vinkel. Eg er frilansar med deler av mi tid innleigd i ABUP, deler i prosjekt saman med brukarorganisasjonar (Mental Helse,
    LPP og Revmatikarforbundet) – og deler som uavhengig skribent og filmutviklar. Frå min vinkel ser det ut til å mangle eit organ eller eit forum med Andersen og Svensson sine spørsmål øvst på sakslista. Sjølv om arbeidet i samfeltet mellom helsefag og mediefag er både spanande og morosamt, så er jo poenget med det å skape betre tenester til fleire. Difor treng me både å utveksle empiri og å bli utsett for kritisk forsking.

    Eg ser fleire gode grunnar til at bruk av interaktive media i psykisk helsearbeid
    bør stå høgt oppe på lista over satsingar i Helsenorge.no. Den viktigaste grunnen er at om ikkje Helsedirektoratet engasjerer seg på dette feltet, vert veksten vill, noko som vil bety bortsmuldra ressursar for helsevesenet og små, parallelle prosjekt som ikkje veit om kvarandre. For brukarane betyr vill vekst at media som er oppretta for andre formål enn brukarane sitt beste, i stor grad vert ståande
    uimotsagte.

    • maria gjerpe

      Hei Bjørn,

      Tusen takk for verdifulle innspill, kloke refleksjoner og konkrete tips! Dette vil jeg se mer på. Jeg vet at det i dag taes i bruk digitale hjelpemidler innenfor området psykisk helsevern og er absolutt interessert i erfaringsdeling fra disse.

      Mvh
      Maria Gjerpe

      • Takk for tilbakemelding 🙂
        Det er no gått tre månader, og i sist sundag starta ABUP / SSHF opp den mest ambisiøse delen av planen eg fortalde om i innlegget over: Fyrste TVsending i serien som har fått namnet “Helsestudio1” handla om ungdom og angst, og gjekk ut over lokal-TV.nettet til 60.000 husstandar i Aust- og Vest-Agder.
        Frå no av og (i fyrste omgang) ut året, skal det produserast eit program kvar veke. Det skal sendast sundag kveld i tidsromet 20 – 23. Kvart program vil variere frå 20 til 90 minutt lengde, og gå i loop i dei tre timane ABUP disponerer sendetida.
        Dei vil deretter (måndag føremiddag) bli publisert på web. Fyrste sending finn du her:

        http://www.tvagder.no/video/28994/2014/09/16/Ungdom-og-angst

        Personleg trur eg det ville vere klokt å halde fram dette utviklingsarbeidet i nær kontakt med staben i helsenorge.no
        Ha ein god dag! Helsing Bjørn

  • Pingback: En påtvers-pålangs-workshop()