Bruksstatistikk februar 2017

I februar var det litt færre besøkende på helsenorge.no enn i januar, men mye av nedgangen skyldes at februar er 3 dager kortere enn januar. Vi opplever likevel en økning i besøkstallet på 82 prosent sammenlignet med februar 2016.

Innlogginger i Min helse har økt med 3,6 prosent sammenlignet med januar 2017.

En kuriøs trend vi ser hver måned, er at helsenorge.no blir hyppigst besøkt på mandager. Besøkstallet minker deretter dag for dag utover uken, der den nedadgående kurven når sitt bunnivå i helgene. På lørdag er besøkstallet over halvert sammenlignet med mandag.

Det mest brukte søkeordet internt var også denne måneden «pasientreiser», mens «frikort» har gått forbi «fastlege». Dette kan sannsynligvis ses i lys av at nye regler for frikortordningen ble innført i januar og at en artikkel om endringen ble oppdatert på helsenorge.no.

Forkjølelsessesongen er også på hell, skal vi tolke besøksstatistikken for sykdomsartiklene våre. Samtlige artikler om temaet har hatt en nedgang i februar. Inn på lista, rett inn på 11. plass av 20, har artikkelen om bulimi dukket opp. Det har vært noe mediefokus på dette temaet i februar, men det er uvisst om dette har en sammenheng med våre besøkstall eller ikke.

Les statistikken for februar 2017 her.

Artikkelen er skrevet av Hanne Tungen

  • Stein Stølen

    Det forundrer meg at HelseNorge ikke har en enkel og intuitiv opplesingsmulighet av nettsidene. 20-30% av befolkningen har alvorlige lesevansker, mange så alvorlig at de ikke kan lese en nettside (Afasi, Dysleksi, svaksynthet etc.). For den eldre befolkning – som kanskje trenger informasjonen mest – er tallet nærmere 50%. Tilgjengelighet for alle er et hovedkrav innen Universell Utforming.

    • Hanne Tungen

      Hei, Stein!

      Takk for tilbakemeldingen din!

      Her er du inne på noe viktig: de med lese- og skrivevansker er ofte oversett når det gjelder universell utforming. Vi i helsenorge.no vurderte om vi skulle ha en opplesingsfunksjon på sidene våre, men tall viser at denne funksjonen (der den tilbys) blir lite brukt. Den er dessuten dyr å implementere og vedlikeholde, særlig på en stor nettside som oppdateres ofte.

      Vi har valgt å gjøre andre tiltak som skal bidra til å gjøre innholdet vårt lettere å lese. Vi er for eksempel i prosessen av å velge en ny skrifttype på sidene våre som skal gi bedre lesbarhet for de med nedsatt syn og for folk med dysleksi. Vi tester også ut om sidene våre vil fungere med skjermleser.

      I tillegg må selve tekstene være lette å forstå for å gi en god brukeropplevelse. Derfor jobber vi kontinuerlig med å forbedre lesbarheten av selve innholdet vårt, med innarbeidede og språklige retningslinjer, analyser og grundig bearbeiding av tekstene. God lesbarhet kommer dessuten barn og folk med et annet morsmål enn norsk til gode.

      Takk igjen for at du tar opp denne problemstillingen med oss. Det er bra at flere er like opptatt av tilgjengelighet som det vi er.

      Hilsen Hanne i helsenorge.no

    • helsenorgebeta

      Hei, Stein!

      Takk for tilbakemeldingen din!

      Her er du inne på noe viktig: de med lese- og skrivevansker er ofte oversett når det gjelder universell utforming. Vi i helsenorge.no vurderte om vi skulle ha en opplesingsfunksjon på sidene våre, men tall viser at denne funksjonen (der den tilbys) blir lite brukt. Den er dessuten dyr å implementere og vedlikeholde, særlig på en stor nettside som oppdateres ofte.

      Vi har valgt å gjøre andre tiltak som skal bidra til å gjøre innholdet vårt lettere å lese. Vi er for eksempel i prosessen av å velge en ny skrifttype på sidene våre som skal gi bedre lesbarhet for de med nedsatt syn og for folk med dysleksi. Vi tester også ut om sidene våre vil fungere med skjermleser.

      I tillegg må selve tekstene være lette å forstå for å gi en god brukeropplevelse. Derfor jobber vi kontinuerlig med å forbedre lesbarheten av selve innholdet vårt, med innarbeidede og språklige retningslinjer, analyser og grundig bearbeiding av tekstene. God lesbarhet kommer dessuten barn og folk med et annet morsmål enn norsk til gode.

      Takk igjen for at du tar opp denne problemstillingen med oss. Det er bra at flere er like opptatt av tilgjengelighet som det vi er.

      Hilsen helsenorge.no

      • Stein Stølen

        Hei helse.norge
        Må nesten ta en ‘reply’ på dette da det er en del myter og misforståelser.
        1. Det er en ‘myte’ at moderne opplesingsfunksjonalitet er lite brukt. Implementert på eksempelvis artikkel nivå der brukeren kun trykker på et intuitivt ‘les’opp’ ikon og teksten leses opp med markering av setning/ord, er mye brukt. Myten har oppstått fordi de aller første løsningene som eksempelvis regjeringen.no benyttet var lite brukervennlig – eksempelvis endret URL seg, noe som skremte bort mange brukere. I tillegg endret siden lay-out og leste opp alt som stod på siden uten markering av noe slag. Ikke rart at bruken var dårlig.
        2. Moderne løsninger krever overhode ikke noe vedlikehold fra Helse Norge sin side. En årlig kostnad på 50-60.000 NOK kan vel ikke være avskrekkende når en snakker om rettigheter som er nedfelt i norsk lov (tilgjengelighet for alle).
        3. Skrifttyper etc er gode tiltak, men en har lite kjennskap til eksempelvis dysleksi og afasi relaterte leseproblemer hvis en tror det er løsningen. Det samme gjelder at teksten er lett å forstå – bra for alle men ikke en løsning for den sårbare gruppen vi snakker om.
        4. Skjermlesere i operativsystemene er laget for blinde, det er en ‘myte’ at dette er til nytte for lesesvake. Det er fullstendig forvirrende og ikke brukbart. Litt merkelig at det brukes tid på å ‘teste’ ut dette.

        Det er merkelig at 4-500.000 personer ikke skal få tilgang til Helse Norge sine sider (eksempelvis kjernejournalen) – mange vil kalle dette diskriminering.