Læring – ikke bare kunnskap som flyttes?

Som funksjonell arkitekt så er en del av jobben å prøve å få oversikt over vidt forskjellige områder. Mange av prosjektene jeg jobber med handler om formidling og læring. Derfor har jeg prøvd å lese litt om ulike læringsteorier. De mest interessante funnene har vært rundt forståelse av læring i et sosiokulturelt perspektiv. Så nå grubler jeg på om man kan lage digitale løsninger for sosial læring. 

Det ser ut til at på begynnelsen av det 20. århundre så utviklet det seg et mer sosialt syn på læring. For eksempel finner jeg mange teorier fra Lev S. Vygotsky der han mener at all intellektuell utvikling og all tenkning har utgangspunkt i sosial aktivitet. Det sosiale kommer først, så det individuelle. Andre teoretikere har vektlagt andre tanker.

Jobben som funksjonell arkitekt handler mye om å forkorte og forenkle behov, og presentere det på en måte som alle parter kan forstå og diskutere. Jeg liker å drodle litt med figurer når jeg tenker. Og målet med helsenorge-betabloggen er jo presentere litt tanker som ikke er ferdigtenkt. Så her er det jeg har tenkt om læring støttet av digitale verktøy så langt. Verken figuren eller teksten er ment å være noe annet enn tanker under utvikling.

Målet for læring er at innbygger skal mestre egen situasjon.

Et forsøkt på å lage en sosiokulturell læringsmodell

—Læring er følelser: Jeg velger selv om jeg vil lære. Vi er nære og relevante, men ikke nærgående.

—Læring er skalerbart: Jeg velger om jeg vil lære litt, eller om jeg vil lære mye. Jeg bestemmer når, hvor og hvor mye.

—Læring er på tvers av fag: Noen ganger trenger jeg mer enn fag-kunnskap for å mestre hverdagen. Ferdigheter må også læres.

—Læring er i ulike formater: Dersom jeg ikke er så glad i å lese brosjyrer/artikler, så vil jeg kunne lære på andre formater. Det er ikke bare en tekst som sendes til meg, men kan være for eksempel bilder, lyder, videoer, samtaler, kurs og diskusjoner.

—Læring er universelt: Det skjer hjemme, på jobb, på helsenorge.no, på timene i helsesektoren og overalt. Det kan skje ikke-digitalt, og skjer det digitale så kan det skje på alle enheter.

—Læring er sosialt: Jeg lærer ikke alene, men sammen med familien min, vennene mine og de jeg omgås/kommuniserer med – inkludert sosiale medier. Kunnskap er vårt samfunns felles referanser, og derfor lærer jeg sammen med andre som lurer på det samme.

Enig? Uenig? Legg gjerne inn en kommentar under!

Kilder

Creative Commons License
Denne artikkelen er lisensiert under Creative Commons Attribution 4.0 International License.

Artikkelen er skrevet av Ole Kristian Losvik, funksjonell arkitekt i seksjon for produktutforming. Har du innspill eller kommentarer, så bidra gjerne i kommentarfeltet under, eller send en epost til ole.kristian.losvik [krøllalfa] ehelse.no. Eller kvitre om det, @losol hvis du har innspill.

Artikkelen er skrevet av Ole Kristian Losvik

Emneord: | | |
  • Eva Marie Hillestad

    Nettbasert meningsutveksling må være et optimalt verktøy! Da kan ulik erfaringsgrunnlag komme til sin rett, ulike yrkesgrupper kan se mennesket fra ulike synsvinkler. Slik kan hjelpetjenester, som velferdsteknologi skal bidra til , få
    et optimalt resultat for det mangfold av brukere det blir laget for.

    Yrkesgrupper innen helsevesenet må bli flinkere til å samarbeide. Ingeniører må
    ha en viktig posisjon under utvikling av velferdsteknologi. Sykepleiere er viktige
    aktører, så lenge pasienten er under behandling, men i oppfølgingsprosessen kan også andre aktører bidra. Da trengs psykologer, sosionomer , fysioterapeuter , ergoterapeuter, ernæringsfysiologer, og kanskje en ingeniør, som legger tilrette for teknisk observasjon, eller kommunikasjon, registrering av blodsukker, blodtrykk, lungefunksjon- her er mye under utvikling.
    Ser også at en pedagog kan lære opp brukere til å mestre verktøyet som skal installeres!