Hva i alle dager er digitale psykiske verktøy?

Etter å ha jobbet med prosjektet “Digitale verktøy innen psykisk helse” lenge, så var det på tide med en pust i bakken. Og mens vi pustet, så kom tanken: Hva er det egentlig vi jobber med? 

Som så mange andre ganger, så ender sånne spørsmål opp med både refleksjon og googling. 

Hva er psykisk?

Det første ordet krever også sin forklaring.

«psykisk» – avledet av det greske ordet «psukhé» som betyr livsånde og handler om det som puster liv i oss, det som holder oss levende og gir livet glede og mening.

Kilde: Store Medisinske leksikon

Hva er psykisk helse?

En ofte brukt definisjon av psykisk helse er Verdenshelseorganisasjons (WHO) definisjon [1].

«Psykisk helse er en tilstand av velvære der individet kan realisere sine muligheter, håndtere normale stressituasjoner i livet, arbeide på en fruktbar og produktiv måte og ha mulighet til å bidra overfor andre og i samfunnet. God psykisk helse er altså en positiv tilstand – ikke bare fravær av sykdom og vansker.»

Den psykiske helsen handler altså på mange måter om å føle seg vel i det daglige liv.

I tillegg brukes ofte begrepene psykisk helse og psykiatri om hverandre. En snakker gjerne om psykisk helsetjenester i kommunene, mens tilbud i spesialisthelsetjenesten gjerne omtales som psykisk helsevern, det som man tidligere ofte kalte for psykiatri. Psykiatri er en spesialitet innen medisin som omhandler hvordan man skal forstå, utrede, behandle og forebygge psykiske lidelser. Overgangen til mer bruk av ordet psykisk helse gjør det enklere å ha tilbud for den psykiske helsen som omfatter hele befolkningen, og å fokusere på helsefremmende og forebyggende tiltak framfor sykdomsfokuserte tilnærminger.

Hva er psykisk lidelse?

Skillet mellom psykiske helseproblemer og å ha en psykisk lidelse kan noen ganger være uklart. Det gjelder nok både for personen det gjelder, de som står rundt, og fagpersoner. Psykiske helseproblemer er mentale vansker som nettopp er plagsomme, men ikke i så stor grad at de kan betegnes som diagnoser.

Alle mennesker vil fra tid til annen kunne ha slike problemer, f.eks som følge av livshendelser. Psykiske lidelser brukes når bestemte diagnostiske kriterier er oppfylt, enten det er for spiseforstyrrelse eller depresjon. Blant annet definerer Psykologforeningen på sine hjemmesider psykiske lidelser som psykiske plager med en intensitet som gjør at de kan diagnostiseres i henhold til ICD-10. [2]

I tillegg til at skillet mellom mellom psykiske plager og lidelser er uklart, så går det også en uklar grense mellom lettere og alvorlig psykiske lidelser. De samme symptomene kan variere i intensitet, og være uttrykk fra alt fra følelse til alvorlig psykisk lidelse. Som et eksempel kan vi nevne den glidende overgangen mellom tristhet – lett depresjon – moderat depresjon – alvorlig depresjon. 

Digitale verktøy som mestring

Vi vet ikke enda hva dette betyr for prosjektet. Og vi klarer ikke å svare på spørsmålet i tittelen uten hjelp fra dere. Men vi tror at definisjonene over sier noe om at verktøyene skal hjelpe til med å forstå, mestre, håndtere og gi mening til hverdagen. 

Digitale verktøy for psykisk helse handler egentlig ikke om å effektivisere. Det handler mest om å finne flere måter å mestre på. Ingen av dagens tilbud kommer til å forsvinne som følge av digitale verktøy, men for mange vil digitale verktøy være en del av mestringstrategien. Digitale verktøy kan komme i tillegg til, ikke i stedet for, dagens tilbud. Det handler om å tilby hjelp på flere arenaer og gjennom flere kanaler. Det kan være en måte å gjøre helsehjelp og mestringsverktøy tilgjengelig for flere, og tilpasset den enkeltes behov og livssituasjon.

Og for mange tror vi prosjektet vil gjøre det mulig å mestre mer på egenhånd, å være sin egen terapeut, framfor å være avhengig av andre.


[1] http://www.who.int/features/factfiles/mental_health/en/
[2] http://www.psykologforeningen.no/publikum/fakta-om-psykiske-lidelser

Artikkelen er skrevet av Ole Kristian Losvik (seniorrådgiver Direktoratet for e-helse) og Ketil Nordstrand (seniorrådgiver Helsedirektoratet).

Artikkelen er skrevet av Ole Kristian Losvik

Emneord: | |
  • Karin E. Skoglund

    Du store min. Digitale verktøy for å mestre hverdagen bedre når man har psykiske lidelser? Og å være sin egen terapeut? Ikke være avhengig av andre? Si meg, hva vet forfatterne av denne artikkelen om det å virkelig ha psykiske lidelser?

    • Som vi skriver i teksten: Digitale verktøy kan komme i tillegg til, ikke i stedet for, dagens tilbud. Det handler om å tilby hjelp på flere arenaer og gjennom flere kanaler. Vi har snakket med mange innbyggere, både med og uten psykiske lidelser, samt pårørende og en rekke helsepersonell, og de fleste ønsker seg muligheten for flere digitale verktøy.

      • Karin E. Skoglund

        Først så takker jeg for at du tok deg tid til å svare meg. Deretter beklager at jeg ikke fikk med meg at du faktisk presiserer at digitale verktøy skal komme i tillegg til ordinær behandling. Grunnen til at jeg kanskje “hauser” meg opp over denne artikkelen, er nettopp det faktum at diagnostisering, behandling og oppfølging av bipolare lidelser kan være relativt dårlige. Og når det grunnleggende ikke er der, eller bare er til stede i liten grad, så spiller nok digitale hjelpemidler mindre rolle. Jeg ser for meg at et digitalt hjelpemiddel kan være for eksempel det “nettbrettet” som hjelpemiddelsentralen allerede har for å avhjelpe på hukommelsen. Eller det kan være hjelpemidler som har vært i bruk en stund for personer med kognitiv svikt eller begynnende demenssykdom. I praksis så kan en mobiltelefon med alarm gjøre vel så god nytte for mange. Hvis det digitale produktet kommer i form av en app, så kan det være greit å vite at ikke alle mennesker i Norge har en android telefon. Da har de liten nytte av en app. Jeg var vel også interessert i å høre hvilke symptomer eller plager, problemer eller utfordringer ved akkurat bipolar lidelse spesifikt dere tenkte at man kanskje kunne hjelpe med et digitalt verktøy. Lykke til med jobben!

        • Når vi lager digitale verktøy så ønsker vi alltid å inkludere hele befolkningen. Det betyr blant annet at det ikke er et krav om å bruke digitale tjenester for å få behandling. Det betyr også at vi utformer produkter som ikke setter krav til at innbygger bruker et spesielt operativsystem eller mobiltelefontype. Og så innebærer det at vi lager løsninger på en måte som gjør at også dersom noen av sansene dine fungerer dårligere, så skal innbygger kunne bruke tjenester digitalt hvis hun ønsker det. Vi har ikke sett spesifikt på bipolar lidelse og behov for verktøy der, så jeg kan ikke svare deg på akkurat det nå – men jeg kommer til å blogge videre om hvordan vi jobber med et enda bedre helsenorge – både digitalt og ikke-digitalt!

  • Siri Lill Thowsen

    Det er uklart hvem som har skrevet artikkelen, for det er angitt to ulike forfattere, forfatterne OKL og KN / eller bare OKL.

    • Hei, den er skrevet av oss begge, men blogg-installasjonen har bare en forfatter.

  • Sven Liang Jensen

    Digitale verktøy handler helt riktig om mestring. Et eksempel jeg kjenner til er bruk av eMoodJournal, app til smarttelefon som stemningsdagbok for historikk og mestring av svingende stemningsleie (Bipolare Lidelser).
    Jeg tror vi står foran en revolusjon når det gjelder digitale hjelpemidler for å mestre egen helse, enten det er somatisk eller psykisk helse. Hvorfor skille på Somatisk og psykisk?
    AppCare som kombinerer hardware (fysiske produkter man har på seg – wearables på engelsk) med nødvendige sensorer som styres og administreres av en app er rett rundt hjørnet. Vi ser allerede de første eksemplene der diabetikere har en wearables med sensor til å måle blodsukker og presenterer resultatet kontinuerlig i app på smarttelefon uten at man må stikke og tappe ut blod. Blodtrykksmåling er et annet eksempel som kan løses på samme måten. Det er først når man tar dette på virkelig alvor, og setter i gang forskningsprosjekter for å finne nødvendige sensorer på wearables og egne app på diagnosenivå at man får skikkelig fart på digitale hjelpemidler for å administrere helse. F eks for diagnosen bipolar; hvilke sensorer er nødvendig på wearabes, og hva skal en app gi bruker av nyttig informasjon som hjelper personen som er syk til å administrere sin sykdom?

    • Karin E. Skoglund

      Hva mener du når du skriver “for diagnose bipolar, hvilke sensorer er nødvendige på wearables”?

      • Sven Liang Jensen

        Det er dette det må forskes mer på, men jeg mener man kommer langt med enkle sensorer som finnes i smarttelefoner i dag. I Danmark har man startet gjennom selskapet https://www.monsenso.com/
        De bruker telefonens mikrofon til analyserer f eks av talefrekvens (Hetz), volum, antall samtaler, … også analyserer de generell bruk av apper på tlf, f eks antall ganger du trykker på Facebook i løpet av en dag. Gjennom kalibrering og testing av personer med kjente diagnoser mot kontrollgrupper av “friske” mennesker kan man forutse tidlig nye sykdomsepisoder og sette inn tiltak tidlig som gjør episodene mindre alvorlige og kortere (i beste fall kan man forebygge og hindre nye episoder). Vi har bare så vidt begynt på dette. Monsenso benytter f eks ikke telefonens kamera. Nære pårørende til psykisk syke kan ofte se på personen lenge før man selv oppdager at det er fare for nye episoder. Personer som lider av Bipolare lidelser er ofte ressurssterke og driftige mennesker i perioder, for så å falle helt ut av både arbeid og sosiale settinger i perioder med depresjon og oppstemte perioder. Det er sløsing med ressurser å bare uføretrygde disse menneskene, og sykeliggjøre initiativ og tiltakslyst. Jeg har vært med på, og sett gode initiativ i helseforetak som bare smuldrer bort i meningsløse diskusjoner om sensitive data og missforstått personvern. Det må ikke gjøres så vanskelig. Har man pasientens beste i tankene, og ønsker HELHJERTET å hjelpe, og viser dette i handling og kommunikasjon, da er man kommet langt. Tenk mer på pasientene. Lag E-helse for dem, og ikke for helseforetak og forskere.

    • Takk for gode innspill!