Brukerhistorier – et samhandlingsverktøy!

Foto av gruppe personer som prioriterer brukerhistorier gjennom å flytte på postit-lapper.

Prioritering av brukerhistorier. Foto av Jacopo Romei, lisensiert under Creative commons Attribution ShareAlike.

Når vi jobber med å lage gode løsninger for både innbyggere og helsepersonell så skriver vi brukerhistorier. Brukerhistorier er en samarbeidsform som gjør at alle kan være med på å definere hva som skal gjøres.

På toppen av VG-lista akkurat nå er Ed Sheerans Shape of you. Der kan vi høre:

We push and pull like a magnet do

Although my heart is falling too

I’m in love with your body

Det er noe usikkert om Sheeran forsøkte å skrive dette som en brukerhistorie, men det er interessant å se hvordan mye av den mest populære popmusikken er skrevet på en måte som setter lytteren inn i hvilken person man er i låten. Og det er akkurat det samme vi gjør i direktoratet når vi beskriver løsninger som setter brukeren først. Allerede tidlig i alle prosjekter så skriver vi i direktoratet noe vi kaller for brukerhistorier. Det er lister med utsagn som er skrevet etter følgende mal.

Som AKTØR kan jeg GJØRE HANDLING slik at jeg FÅR VERDI

Dette er ikke en metodikk vi har utviklet selv, men noe som brukes innenfor veldig mange smidige utviklingsprosjekter. Vi bruker ofte brukerhistorier i flere nivåer når vi spesifiserer prosjekter. Og vi jobber med dem på nytt og på nytt gjennom hele prosjektet.

Jeg liker denne måte å skrive krav til løsninger på. I en setning klarer man å oppsummere både for hvem vi skal gjøre det, hva som skal fungere og ikke minst hvorfor.

Hvem?

Starten av utsagnet setter deg rett inn i hvem som er i sentrum for funksjonaliteten du skal beskrive. Det gjør noe med hodet, og bidrar til at vi tenker klarere på hva akkurat denne aktøren skal få ut av funksonaliteten.

Hva?

Det neste leddet i utsagnet presiserer hva vi vil få til. Det er en måte å oppsummere brukerens behov, men beskrevet i en så stor porsjon at det er lett for utvikleren å skjønne hva hver lille brikke i løsningen skal gjøre.

Hvorfor?

Det siste leddet i alle brukerhistorier forteller oss hvorfor vi skal gjøre det. I alle smidige prosjekter så skal de ulike oppgavene som skal løses prioriteres. Derfor er det så viktig at vi kobler beskrivelsen med verdien det gir. Og ikke minst hva man mister dersom man nedprioriterer akkurat denne brukerhistorien.

Internett-assistert behandling av angst og depresjon

Helsedirektoratet og Direktoratet for e-helse samarbeider nå i et forprosjekt for internett-assistert behandling for angst og depresjon. Her er lite utdrag av brukerhistorier som er skrevet i den helt tidlige fasen av prosjektet.

  • Som innbygger kan jeg lese åpen informasjon om vanlige symptomer ved psykiske vansker slik at jeg kan avklare om hva som plager meg
  • Som innbygger kan jeg ta selvtester, som kan hjelpe meg å forstå hva jeg skal søke hjelp for, slik at jeg kan veiledes til rett instans
  • Som innbygger kan jeg kommunisere ved hjelp av tekst, lyd og videokonferanse med min behandler slik at jeg kan få hjelp uten å møte på kontoret
  • Som innbygger kan fylle ut skjema jeg har mottatt fra behandler slik at jeg kan bidra til bedre kartlegging.
  • Som behandler kan jeg se hvilke pasienter som har tatt kontakt med meg, og respondere på dette slik at innbygger får tilbakemelding
  • Som behandler kan jeg sende ut digitale skjema til pasient til bruk i kartlegging og vurdering slik at jeg kan få bedre innsikt i pasientens tilstand
  • Som behandler kan jeg anbefale kursløp og innholds-ressurser til innbygger slik at pasienten kan få bedre hjelp

Brukerhistoriene videreutvikles gjennom alle faser i prosjektet, og i en tidlig fase er det en måte å kommunisere hva løsningen består av, slik at både de som bestiller prosjektet, de som planlegger prosjektet, og de som skal utvikle løsningen har bedre forståelse av hva som skal løses. De du ser over er et førsteutkast, som kommuniserer i teamet hva løsningen skal bestå av. Og gir grunnlag for at oppgavene kan prioriteres.

Derfor kan vi kalle brukerhistorier for et samhandlingsverktøy!

Artikkelen er skrevet av Ole Kristian Losvik, funksjonell arkitekt i seksjon for produktutforming. Har du innspill eller kommentarer, så bidra gjerne i kommentarfeltet under, eller send en epost til ole.kristian.losvik [krøllalfa] ehelse.no. Eller kvitre om det, @losol hvis du har innspill.

Creative Commons License
Denne artikkelen er lisensiert under Creative Commons Attribution 4.0 International License.

Artikkelen er skrevet av Ole Kristian Losvik

Emneord: | |
  • ReistadLier

    Høres veldig fint ut med brukerhistorier. Det blir verre når brukeropplevelsen ikke er med i bildet. Har prøvd meg på å registrerer en pasientreise. Den ble registrert rundt 20. januar og er ennå ikke godkjent. Ukjent av hvilken grunn. Det kommer opp en gul prikk som sier at saken er under behandling. Og det sies på et meget dyrt (med mobil) femsifret telefonnummer at saksbehandlingstiden er 40 dager. Og det kan ta ennå tre uker til for å få egenandelen inn på frikortet ditt. Det er ikke akkurat det jeg kaller sømløst. Det å utgi seg for å ha en digital saksbehandling er nesten juks i denne sammenheng. En annen reise har jeg allerede fått godkjent, og denne har jeg faktisk fått egenandel inn på frikortetet for. Men det står fortsatt med gul prikk som betyr under behandling når jeg logger meg inn på nettsiden og at godkjent beløp er null. Veldig tungvent. Og milevis fra HELSE 2.0 løsning.